Sevilla er en varm og sosial by i sør, der livet leves utendørs, middagen begynner sent og samtaler med fremmede oppstår helt av seg selv.
Registrer degSevilla er hovedstaden i Andalucía og en av Spanias mest stemningsfulle byer. Den ligger ved elven Guadalquivir, med en kompakt gamleby av smale, hvitkalkede smug, appelsintrær og flislagte gårdsrom og noen av Europas mest storslåtte monumenter: en enorm gotisk katedral, et maurisk kongepalass som det spanske kongehuset fortsatt bruker, og den svungne Plaza de España. Men det som gjør Sevilla spesiell for besøkende, er rytmen. Livet foregår ute, på terrasser, plasser og i tapasbarer der man spiser stående; lunsjen er sen, middagen enda senere, og gatene fylles igjen når ettermiddagsvarmen gir seg. Sevillanerne er åpne, pratsomme og stolte av byen sin, og det er helt vanlig å starte en samtale ved en bardisk eller på en full terrasse. Byen har også mange studenter og internasjonale innbyggere, som holder barene ved Alameda og i Triana i live hele året. Sevilla er rimeligere enn Madrid og Barcelona, lett å gå rundt i og trygg, og de to store vårfestene, påskeuken og aprilmessen, viser byen når den er som mest intens. Den eneste virkelige utfordringen er sommervarmen, som styrer alt fra åpningstider til når folk går ut.
Katedralen i Sevilla er verdens største gotiske katedral, bygget der byens store moské lå, og den rommer Christofer Columbus' grav. Klokketårnet Giralda begynte som moskeens minaret; i stedet for trapper har det en rekke ramper som er brede nok for en rytter til hest, og fra toppen ser du hele gamlebyen. Kjøp billett på nett for å slippe køen, og kom tilbake etter mørkets frembrudd for å se det opplyste tårnet fra Plaza Virgen de los Reyes.
Et kongepalass påbegynt av mauriske herskere og gjenoppbygd av kristne konger i samme mudéjarstil, med utskåret stukk, flislagte saler, stille gårdsrom og enorme hager fulle av fontener, palmer og påfugler. Det er fortsatt en offisiell residens for den spanske kongefamilien og ble brukt som innspillingssted for Game of Thrones. Bestill en tidsbestemt billett på forhånd, dra tidlig om morgenen før varmen og folkemengdene, og gi deg tid til å gå deg bort i hagene.
Plaza de España ble bygget for den iberoamerikanske utstillingen i 1929 og er en enorm halvsirkel av murstein og keramikk med en kanal, små broer og flislagte nisjer for hver spansk provins. Du kan leie en robåt på kanalen, og ved solnedgang er lyset på mursteinen spektakulært. Rett ved siden av ligger María Luisa-parken, byens grønne lunge: skyggefulle stier, dammer, paviljonger og benker, perfekt for en rolig tur sent på ettermiddagen.
Det gamle jødiske kvarteret er en labyrint av smale smug, små plasser med appelsintrær og hvite hus med smijernsbalkonger og blomsterpotter. Det er den mest pittoreske delen av byen og svært travelt på dagtid, men om kvelden, når turistgruppene har dratt, blir det stille og romantisk. Rusle rundt uten kart, stopp på Plaza de Santa Cruz eller Plaza de Doña Elvira, og avslutt med en drink i en av de små barene ved Alcázar-murene.
På den andre siden av elven, over Isabel II-broen, ligger Triana, det tradisjonelle kvarteret for pottemakere, sjøfolk og flamencokunstnere, som fortsatt føles som en landsby med egen identitet. Besøk Triana-markedet, bygget på ruinene av en borg fra inkvisisjonen, se innom keramikkverkstedene i Calle Alfarería og Calle Antillano Campos, og gå så langs Calle Betis, elvegaten full av barer med utsikt mot gamlebyen. Om kvelden er Trianas små barer noen av byens beste steder å høre flamenco i en uformell stemning.
Metropol Parasol, som de lokale kaller Las Setas, soppene, er en gigantisk trekonstruksjon over Plaza de la Encarnación, med et marked under og en gangvei på toppen med utsikt over takene, særlig ved solnedgang. En kort tur nordover ligger Alameda de Hércules, en lang plass med trær langs kantene som er sentrum for byens alternative miljø og studentmiljø, omgitt av terrasser, kafeer og barer som er fulle til langt på natt.
I Sevilla betyr det å gå ut og spise som regel ir de tapas: å gå fra bar til bar og bestille en eller to små retter og en drink hvert sted, ofte stående ved disken. Det er en av de mest sosiale måtene å spise på som finnes, og samtaler med folk ved siden av deg oppstår helt naturlig. Klassikerne er blant annet salmorejo, en tykk, kald tomatsuppe, spinat med kikerter, frityrstekt fisk og langtidsbrasert svinekinn. Området rundt Plaza de la Alfalfa, Alameda og Calle Betis i Triana er gode startpunkter.
Sevilla er et av flamencoens hjem, og det er forestillinger hver kveld hele året. Små scener som Casa de la Memoria og Casa del Flamenco byr på intime forestillinger av høy kvalitet i gårdsrom, mens peñas, lokale flamencoklubber, og enkelte barer i Triana og ved Alameda holder mer uformelle kvelder med et stort sett lokalt publikum. En flamencoforestilling er en uforglemmelig felles kveld, og Flamencodansmuseet er en god introduksjon.
Kvelden i Sevilla begynner sent. Folk møtes for en drink rundt klokken ni, middagen begynner sjelden før ti, og barer og terrasser er fulle til etter midnatt, særlig fra vår til høst. Om sommeren våkner byen først etter solnedgang, og terrassene langs Guadalquivir og takbarene i sentrum er stedene å være. Alameda de Hércules og gatene rundt er det livligste området for drinker og musikk.
Sevillas to store fester kommer om våren. I påskeuken, Semana Santa, bærer religiøse brorskap enorme prosesjonsfigurer gjennom gatene dag og natt, akkompagnert av korps og tause folkemengder; det er høytidelig, rørende og svært trangt. Omtrent to uker senere kommer Feria de Abril, en uke med stripete telt kalt casetas, sevillanas-dans, hester, flamencokjoler og fino-sherry. Mange casetas er private, men de offentlige er åpne for alle, og stemningen er uimotståelig sosial.
Med titusenvis av universitetsstudenter og et av Spanias største Erasmus-miljøer har Sevilla en livlig scene med konserter, språkutvekslinger og studentkvelder. Om sommeren tar utekinoer og konsertserier over hager og gårdsrom, og Bienal de Flamenco, som holdes i september i partallsår, fyller byen med forestillinger. Dette er avslappede og naturlige måter å bli kjent med folk på.
Å leie en liten robåt på kanalen ved Plaza de España er en munter, litt tullete og svært minneverdig aktivitet, særlig for to. Dra dit sent på ettermiddagen når lyset blir gyllent, og gå deretter gjennom María Luisa-parken ned til elven.
Elven står sentralt i Sevillas historie; herfra seilte skipene til Amerika. En båttur fra Torre del Oro eller en tur i kajakk eller på padlebrett ved solnedgang viser byen fra en annen vinkel: broene, elvebredden i Triana og katedralen i det fjerne.
Sevilla er flat og har et godt nett av sykkelveier, og byens bysykler gjør det lett å komme seg rundt. Å sykle langs elven, gjennom María Luisa-parken og ut til Isla de la Cartuja, der Expo 1992 ble holdt, er en fin måte å tilbringe formiddagen på før varmen setter inn.
Triana-markedet og Mercado de Feria nord for sentrum er fulle av lokale råvarer, skinke, oliven og boder med frityrstekt fisk, og noen har små barer der du kan spise det du kjøper. Et tapas-matkurs er en morsom felles aktivitet og en god måte å bli kjent med andre reisende på.
Høyhastighetstoget når Córdoba og den store moské-katedralen på omtrent førtifem minutter. De romerske ruinene i Itálica ligger like utenfor byen, og Cádiz, Jerez med sherrybodegaene og de hvite landsbyene i Sierraen er enkle dagsturer. En rolig dag sammen er et godt neste steg etter et første møte.
Våren, fra mars til mai, er den beste tiden: milde dager, duft av appelsinblomster, påskeuken og aprilmessen. Høsten, fra slutten av september til november, er også utmerket. Sommeren er ekstremt varm, og i juli og august ligger ettermiddagstemperaturene ofte over førti grader; de lokale holder seg inne om ettermiddagen og går ut etter solnedgang, og mange butikker stenger for sommerferie. Vinteren er mild og solrik med kjølige kvelder, og en behagelig, roligere tid for et besøk. Bestill i god tid til påskeuken og aprilmessen, når prisene stiger kraftig.
Den historiske bykjernen er kompakt og utforskes best til fots; mange gater er gågater eller for smale for biler. En trikk går gjennom sentrum, busser dekker resten av byen, og en T-banelinje knytter sammen noen av ytterområdene. Flybussen når sentrum på omtrent trettifem minutter, og drosjer har fast pris fra flyplassen. Bysyklene og det flate terrenget gjør det lett å sykle. Fra hovedstasjonen Santa Justa går høyhastighetstog til Madrid på omtrent to og en halv time.
Språket er spansk, snakket med en sterk andalusisk aksent som svelger mange sluttkonsonanter. Engelsk er vanlig i turistområder og blant yngre, men mindre andre steder, så noen få ord spansk hjelper mye. Sevillanerne er varme, pratsomme og uttrykksfulle; samtaler med fremmede ved disken eller i en kø er vanlig, og venner hilser ofte med to kyss på kinnet. Planer er fleksible og man tar lett på punktlighet, så ikke bli overrasket om et avtalt tidspunkt er omtrentlig.
Alameda de Hércules er hjertet i det internasjonale miljøet og studentmiljøet, med kafeer, barer og språkutvekslingskvelder. Triana er populært for terrassene ved elven og nabolagsstemningen, mens området rundt Alfalfa og gatene rundt katedralen er fulle av tapasbarer. Sevilla har et stort miljø av Erasmus-studenter og engelsklærere, og ukentlige språkutvekslinger, byvandringer og flamencotimer er enkle måter å bli kjent med både lokale og andre reisende på.
Ja. Byen er trygg, kompakt og svært sosial, og tapaskulturen gjør det lett å prate med folk. Hosteller, guidede byvandringer, språkutvekslinger og flamencotimer er gode måter å møte andre på, og de lokale prater som regel gjerne.
Tre dager holder til katedralen, Alcázar, Plaza de España, Santa Cruz og Triana, med kveldene til tapas og flamenco. Legg til en dag for en tur til Córdoba eller Cádiz.
Juli og august er svært varme, ofte over førti grader. Reiser du da, legg sightseeingen til formiddagen, hvil om ettermiddagen og gå ut etter solnedgang slik de lokale gjør. Vår og høst er langt mer behagelige.
Det er rimeligere enn Madrid, Barcelona og det meste av Vest-Europa. Tapasbarene gir mye for pengene, mange severdigheter har gratis eller redusert inngang på bestemte tider, og parker, plasser og elvebredden koster ingenting. Prisene stiger kraftig i påskeuken og under aprilmessen.
Feria de Abril holdes omtrent to uker etter påske, så datoene endres hvert år. Den varer omtrent en uke; de offentlige casetas er åpne for alle, og festområdet er et livlig sted å treffe folk.
Sevilla er en trygg by, og de vanlige reglene for sunn fornuft gjelder: møt hverandre første gang på et offentlig sted med mange folk, fortell noen du stoler på hvor du skal, og ordne hjemreisen selv. Tapasbarer, terrasser og elvebredden er livlige til sent og naturlige steder for et første møte.