Nice er en solfylt by ved en buet blå bukt, der alle avslutter dagen på den samme lange strandpromenaden.
Registrer degNice er hovedstaden på Den franske riviera og Frankrikes femte største by, men i det meste av sin historie var den ikke fransk i det hele tatt. Den tilhørte Huset Savoia og ble først en del av Frankrike i 1860. Derfor ser gamlebyen italiensk ut, den lokale dialekten nissart står fortsatt på gateskiltene, og kjøkkenet ser like mye mot Genova som mot Provence. På 1800-tallet kom velstående britiske og russiske familier hit for å slippe unna vinteren i nord, og de etterlot seg Promenade des Anglais, belle époque-hoteller og store villaer; i 2021 satte UNESCO Nice på verdensarvlisten som Rivieraens vinterferieby. I dag er det en levende by med rundt tre hundre og femti tusen innbyggere, der studenter, torghandlere og kontorfolk lever side om side med de besøkende. For en reisende er den lett å forstå: havet på den ene siden, åsene på den andre, et kompakt sentrum du kan gå tvers over, og en strandpromenade der lokale og besøkende deler de samme benkene hver kveld. Det gjør Nice til et naturlig sted å møte mennesker.
Den sju kilometer lange strandpromenaden som buer seg langs Baie des Anges fra flyplassen til foten av Slottshøyden, er byens ryggrad. Gående, løpere, syklister og skatere deler den brede promenaden, og de berømte blå stolene står vendt mot havet for alle som vil sitte og se vannet skifte farge. Underveis passerer du Hotel Negresco med den rosa kuppelen og en rekke belle époque-fasader. Gå den tidlig om morgenen, når den tilhører joggerne, og igjen ved solnedgang, når halve byen er ute.
Gamlebyen er en labyrint av smale smug mellom høye oker- og gulmalte hus, med klesvask over hodet, barokke kirker og små plasser som Place Rossetti foran katedralen Sainte-Réparate. Den lange sentrale plassen, Cours Saleya, har blomster- og grønnsakstorg de fleste formiddager, antikkmarked på mandager og fylles med restaurantenes uteserveringer om kvelden. Gå deg bort med vilje – hvert smug ender til slutt enten ved havet eller ved Slottshøyden.
Det står ikke noe slott igjen på denne klippehøyden mellom gamlebyen og havnen, bare en skyggefull park med en kunstig foss, ruiner og de flotteste utsiktene i Nice. Fra toppen ser du hele buen av Baie des Anges på den ene siden og havnens fargerike hus på den andre. Du kan gå opp trappene fra gamlebyen på rundt et kvarter eller ta den gratis heisen nær den østlige enden av promenaden. Ta med vann om sommeren, og kom tilbake for kveldslyset.
Hovedtorget i Nice, med rødokerfargede bygninger med arkader og sjakkrutet brolegging, binder gamlebyen sammen med det moderne sentrum. Over torget sitter sju figurer av kunstneren Jaume Plensa på høye stolper og lyser om natten i skiftende farger. Fra torget strekker Promenade du Paillon seg innover som en lang grønn park bygget over en overdekket elv, med plener, fontener, lekeplasser og et grunt vannspeil der barn løper gjennom tåkestråler. Det er et av byens yndlingssteder for bare å sitte.
På høyden nord for sentrum ligger det rolige boligstrøket Cimiez med to av byens beste museer. Musée Matisse holder til i en rød genovesisk villa ved siden av ruinene av den romerske byen Cemenelum, med en olivenlund foran, og Matisse selv er gravlagt på kirkegården like ved. Litt lenger ned i lia ble Musée Marc Chagall bygget for hans serie av store malerier med bibelske motiver. Klosterhagene i Cimiez, med utsikt ned mot havet, er en rolig avslutning.
Øst for Slottshøyden er den gamle havnen omkranset av høye hus i italiensk rødt, gult og oransje, med fiskebåter, yachter og ferjer til Korsika. Gatene bak har blitt et av byens mest avslappede strøk for mat og drikke. Bortenfor havnen har den skogkledde åsen Mont Boron turstier, skygge fra pinjetrær og utsikt ned mot Villefranche, og kyststien rundt Cap de Nice fører til små klippefylte badeplasser.
Når dagsturistene reiser, fylles smugene i Vieux Nice av et yngre publikum. Små barer, vinbarer og puber ligger tett rundt Place Rossetti og i gatene nær Cours Saleya, og om sommeren drikker folk ute på trapper og plasser. Det er livlig snarere enn vilt, kvelden flytter fra sted til sted, og å snakke med fremmede ved nabobordet er helt vanlig.
Gatene mellom Place Garibaldi og havnen er der mange lokale helst tilbringer kveldene. Rue Bonaparte og smugene rundt, som noen ganger kalles Petit Marais, har en blanding av cocktailbarer, vinbarer og restauranter med en avslappet, imøtekommende og LHBTQ-vennlig stemning. Rundt selve havnebassenget holder uteserveringene åpent til sent, og publikum er en blanding av beboere, studenter og reisende.
Et rødt og gyllent operahus i italiensk stil like bak strandpromenaden i gamlebyen, med en sesong av opera, ballett og symfonikonserter. Billetter er som regel lettere å få tak i enn i større byer, og en kveld her etterfulgt av en sen spasertur langs promenaden er en fin felles plan som ikke handler om å drikke.
Hver februar arrangerer Nice et av verdens eldste og største karnevaler. Kjempefigurer av papirmasjé paraderer rundt Place Masséna, og under Blomsterslaget ruller pyntede vogner langs Promenade des Anglais mens artister kaster friske blomster ut til publikum. Noen tribuner krever billett, men stemningen sprer seg over hele byen i to uker, og det er vinterens mest livlige og sosiale tid.
Hver juli arrangerer byen en jazzfestival med et bredt program som også dekker soul, funk, pop og elektronisk musikk, med scener i sentrum nær havet. Sommerkveldene byr i tillegg på gratiskonserter og utendørsarrangementer over hele byen. Sjekk programmet før du kommer, for billettene til de største navnene blir fort utsolgt.
Regiontog fra stasjonen Nice-Ville går langs kysten i begge retninger, og utsikten over havet er hele poenget. Østover når du Villefranche-sur-Mer på noen få minutter og deretter Monaco og Menton; vestover Antibes og Cannes. Billettene er billige, togene går ofte, og du kan fint besøke to steder på én dag og være tilbake i Nice til middag.
Middelalderlandsbyen Èze ligger på en klippe høyt over havet mellom Nice og Monaco. Ta toget til Èze-sur-Mer og gå opp den bratte stien som er oppkalt etter filosofen Friedrich Nietzsche, som etter sigende skrev deler av en bok mens han gikk opp den. Oppstigningen tar omtrent en time gjennom pinjer og fjell, og belønningen er en steinlandsby med utsikt over hele kysten. Bruk ordentlige sko og unngå middagsheten.
Nice har sitt eget kjøkken, nærmere Liguria enn Paris. Smak socca, en tynn pannekake av kikertmel bakt i vedovn og spist rykende varm med pepper; pissaladière, en terte med løk og ansjos; pan bagnat, den lokale sandwichen; og fylte grønnsaker. Den ekte salade niçoise har verken poteter eller kokte aspargesbønner, og det forteller de lokale deg gjerne. Gå om morgenen til markedet i Libération for ferske råvarer og en mindre turistpreget stemning enn i gamlebyen.
Strendene i Nice består ikke av sand, men av glatte grå steiner, så badesko eller et tykt håndkle er til hjelp. De offentlige strendene langs promenaden er gratis; private strandklubber leier ut solsenger og parasoller. For klarere vann og færre folk kan du gå forbi havnen til de klippefylte vikene rundt Cap de Nice og Coco Beach. Havet er vanligvis varmt nok til å bade fra juni til begynnelsen av oktober.
Sankt Nikolai-katedralen, med sine grønne og gylne løkkupler, ble fullført tidlig på 1900-tallet for det store russiske miljøet som overvintret på Rivieraen. Den er fortsatt en aktiv kirke, så kle deg nøkternt og snakk lavt. Kombiner besøket med en tur gjennom det nærliggende strøket Libération, et boligområde med et livlig marked og helt vanlige kafeer.
Mai, juni og september er de beste månedene: varmt hav, lange dager og færre folk enn i juli og august, når byen er het og overnatting er dyrest. I begynnelsen av oktober er det ofte fortsatt varmt nok til å bade. Vintrene er milde og solrike sammenlignet med resten av Frankrike – det var nettopp derfor Nice ble et vinterferiested – og i februar kommer Karnevalet. Korte, kraftige regnskyll er mest sannsynlig om høsten.
Sentrum er kompakt og stort sett flatt, så det er enklest å gå. Et moderne trikkenett krysser byen; én linje forbinder flyplassen, rundt sju kilometer vest for sentrum, med området ved promenaden og havnen på omtrent en halvtime. Busser går opp i åsene, og et bysykkelsystem og egne sykkelfelt langs strandpromenaden gjør det enkelt å sykle. Regiontog fra stasjonen Nice-Ville dekker hele kysten fra Cannes til Menton og er den beste måten å ta dagsturer på.
Språket er fransk, og den lokale dialekten nissart lever videre på gateskiltene i gamlebyen og i noen få uttrykk. Engelsk snakkes mye på hoteller, restauranter og i butikker, og mange forstår italiensk fordi grensen er nær. Et enkelt bonjour når du går inn i en butikk eller kafé, er forventet og endrer tonen i enhver samtale. Folk i Nice kan virke reserverte i starten, men er avslappede og varme så snart dere begynner å snakke, og kvelder utendørs gjør det lett å komme i prat.
Nice har lenge hatt et stort internasjonalt miljø med britiske, skandinaviske, italienske og amerikanske innbyggere, i tillegg til studenter ved universitetet og folk som jobber i teknologiparken Sophia Antipolis like ved – du treffer ofte andre nordmenn og skandinaver her. Mange utlendinger bor rundt havnen, i Carré d'Or bak promenaden og i strøket Libération. Språkutvekslingskvelder, sandvolleyball, løpegrupper langs promenaden og turklubber som drar opp i åsene er vanlige måter å møte folk på, og de er lette å finne gjennom lokale grupper.
Ja. Sentrum er kompakt, kollektivtransporten er enkel, og det felles kveldsritualet på promenaden, på plassene i gamlebyen og på uteserveringene ved havnen bringer deg blant folk helt uten anstrengelse. Mange som reiser alene, bruker Nice som base og tar toget til en ny by langs kysten hver dag.
Tre dager holder til promenaden, gamlebyen, Slottshøyden, Cimiez og en ettermiddag på stranden. Legg til en eller to dager for utflukter langs kysten til Villefranche, Èze, Monaco eller Antibes, som alle er lette å nå med tog.
Nei, strendene i byen er steinstrender. De er rene og vannet er klart, men med badesko er det mye mer behagelig å gå uti. Vil du ha sand, ta toget til strendene langs kysten i retning Antibes eller Cannes.
Det er billigere enn Monaco eller Cannes, men dyrere enn de fleste franske byer, særlig overnatting i juli og august. Markeder, socca, piknik på stranden, trikken og kysttogene holder de daglige utgiftene rimelige. Å bestille tidlig eller reise utenom høysesongen gjør størst forskjell.
Det er den mest praktiske. Nice har regionens største flyplass, det største utvalget av overnatting og direkte tog langs kysten, slik at Monaco, Menton, Antibes og Cannes alle er lette å nå på en dagstur.
Nice er generelt en trygg by, og de samme enkle reglene gjelder som overalt ellers: møt hverandre første gang på et folksomt offentlig sted, si fra til en venn hvor du skal, og ordne transporten selv. Promenaden, Place Masséna og gamlebyen er livlige til langt på kveld, noe som gjør dem til naturlige steder for et første møte. Som i enhver turistby bør du passe på telefon og veske i folkemengder.